Vår store Gud gjør store under, Det største har han gjort mot meg Den dag han kastet mine synder I nådehavet bakom seg, Og meg utvalgte til sin brud, Å du forunderlige Gud!
Jeg fattig er og syk og såret Ja, helt fra hode og til fot.
Dog har han meg til brud utkåret Og tvettet ren i Lammets blod.
Jeg som til helved skyldig var, Er Jesu brud og Gud min far.
Nå får jeg hvile ved hans hjerte Og klage der all sorg og nød.
Her er så meget som gjør smerte, Så titt i lønn min tåre fløt,
Men dette sier jeg min venn, Og så blir all ting godt igjen.
Jeg ofte er i frykt og fare Og tenker alt er selvbedrag,
Jeg synes livet ei vil svare Som når det rett var hjertets sak.
Hvor skal jeg gå med denne nød? Jo, ile til min Frelsers skjød.
Så lenge jeg er her på jorden, Jeg plages daglig av min synd.
Jeg fattig var, er verre vorden, Ser mer og mer av hjertets dynd.
Dog får jeg være Jesu brud, Å du forunderlige Gud!
Min kjære Gud, du meg bevare I ydmykhet for hver en dag!
For foten ligger mang en snare, Og fienden slår slag på slag,
Å gjem meg, bær meg i ditt skjød, Så tro jeg blir deg til min død!
Og når jeg hjemme står for tronen, Min brudgoms ansikt skue får,
Når han meg rekker seierskronen, Og jeg med fryd min harpe slår,
Da skal jeg evig synge ut: Å du forunderlige Gud!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar